KRIGSBARNET KARL forteller om sitt liv som tyskerunge.

Karl Arvid Mortensen heter han og han har skrevet bok om sin barndom og oppvekst. Kanskje ikke så mye annerledes enn mange andre krigsbarnhistorier og skjebner. Men han har satt ord på det på en fin måte - her noe fra forlagets omtale:

Gjennom mange år av sitt voksne liv har Karl Mortensen slitt med dårlig selvtillit og skam, livet bærer preg av usikkerhet og manglende selvbilde ....

Selvbiografien forteller om det offentliges lukkede holdning til krigsbarna på den ene side mens fordommene mot tyskertøsene og de fordømte tyskerne fikk slå ut i full blomst på den andre. Adopsjon på godt og vondt har også fått plass her. Det å være identitetsløs til langt opp i voksen alder har ikke alltid vært like lett, slår Karl fast.

Boken er innbundet og illustrert med mange bilder - en flott trykksak! Normal pris for slik kvalitet ville være (minst) kr 295.-
Undertegnede har noen eksemplarer på lager, så du kan bestille hos meg, eller direkte hos forfatteren:

Karl. A. Mortensen
Solbakken 8
Vik
3530 RØYSE
Tlf. 32 15 85 00 (mobil 954 64 190) -
eller på e-post: k-amort@online.no

Bjørn Lengfelder
Kjølberggt 11,
1653 Sellebakk
Tlf. 69 33 50 99 / 938 22 404
E-post: bjorn@ordservice.no

KRIGSBARNAS "MOR" SPORER UKJENTE FEDRE RAGNHILD KLÜWER FÜHRER I KRIGENS LANGE SKYGGE  fortalt av Sigbjørn Kristiansen

Som dere kanskje vet, har vi i Krigsbarnforbundet Lebensborn to meget spesielle æresmedlemmer. Det  fordi de begge har gjort en enorm innsats for krigsbarna; Agnes Møller Jensen og Ragnhild Klüwer Führer. Ragnhild er ansvarlig for at svært mange krigsbarn har funnet sine tyske slektninger. Hun har god kontakt med Deutshe Dienststelle, som vel best kan sammenlignes med forsvarets rulleførende avdeling - altså avdelingen som holder rede på hvem som har tjenestegjort hvor og når. Og ettersom hun bor vekselvis i Berlin og Norge, og snakker begge språk, er det utrolig hva hun har oppnådd. - Men, sier hun, jeg har opplevd å lete i både seks og ti år, før vi har funnet det vi leter etter; slektninger - røtter. Journalisten Sigbjørn Kristiansen har i flere år arbeidet med Ragnhilds livshistorie og store arbeid for krigsbarna, for å gi den ut i bokform. Han forteller at foruten Ragnhilds livshistorie, som i seg selv er en spennende beretning og bokens hovedsak, har den flere livshistorier som krigsbarn har fortalt — og det er jo historier på både godt og vondt, som vi vet. Boken er rikt illustrert med bilder og diverse illustrasjoner. Forfatteren gir ut boken på eget forlag, og distribuerer den selv. Du kan bestille boken på telefon 905 55 336, eller pr. e-post: sigbjorn.kristiansen@fjellnett.no  Prisen er kr 222.- pr. eksemplar (porto inkl.), forhåndsbetalt til bankkonto 1850 15 40389. (Husk navn og adresse i giroens anmerkningsfelt.) Sigbjørn Kristiansen Sundflov. 38 2480 Koppang

Per Arne Löhr Meek var ett av over 10 000 norske barn som ble født med tysk far under den andre verdenskrig. I de tyske lebensbornprotokollene var han oppført med nummeret 6210.

Historien til Per Arne Löhr Meek er langt fra unik. De fleste krigsbarna måtte finne seg i avskyelige overgrep, både av psykisk og fysisk art. Trakasseringer og avstraffelser fra både jevnaldrende og voksne hørte med til hverdagen. Det er grunn til å tro at myndighetene kjente til det helvete barna måtte gjennomgå, enten de ble plassert på barnehjem eller vokste opp sammen med mødrene sine - "tyskertøsene".

Mange så på krigsbarna som framtidige femtekolonnister og en trussel mot rikets sikkerhet. "Rottene i kjelleren" var en av flere betegnelser som ble brukt om dem. Og det var sånn de følte seg også - som uønskede og farlige skadedyr. Noen få krigsbarn har vært heldige og klart seg ganske bra i livet. Mange har blitt uføretrygdet, og noen har begått selvmord som følge av overgrepene de ble utsatt for i oppveksten.

På en utrolig åpen og ærlig måte gir Per Arne Löhr Meek oss et nært og utilslørt innblikk i både den traumatiske oppvekst­en sin og sitt voksne liv - et liv han i stor grad har brukt til å jakte på faren og sin tyske familie.

Utdrag fra boka:

Så tredje dagen begynte det. En gutt kom helt bort til meg, så hånlig på meg.
- Din lausunge! sa han.

Jeg visste ikke hva lausunge var, men skjønte av de andres latter at det ikke var særlig stas å være lausunge.

Fløyta fra læreren lød i det samme og varslet at friminuttet var over. Men disse orda var likevel bare de første i et skred, for neste friminutt startet straks med skubbing og tilrop. Krigsbarnet var fra dette øyeblikk fritt vilt og de andre var jegere.

Jeg prøvde å komme meg ut av sirkelen av huiende og ropende unger som omringet meg, men ble tvunget ned på alle fire og inn igjen. Og snart fikk jeg lære enda et nytt ord:
- Nazist!

Det var ikke selve ordet, men den hvesende måten det ble sagt på som ga meg en følelse av isnende kulde rundt meg. Jeg ble livende redd. Med store, skremte øyne så jeg mot flokken med unger som nå begynte å danse rundt meg. Ungene hylte, danset og ropte. Puffet meg fram og tilbake mellom seg. Jeg kom meg på beina, men ble straks presset ned igjen. Ropene ble høyere og høyere til de ble til et taktfast:
- Nazist - nazipist, nazist - nazipist, nazist - nazipist!

Jeg klemte hendene for ørene. Det var det samme for meg hva det de ropte betydde, jeg ville ikke høre, de gjorde meg redd og det gjorde vondt.

Sanseløs av skrekk sto jeg midt i en tett sluttet ring av gale, huiende og ropende barn. Igjen og igjen prøvde jeg å komme meg ut av ringen, men ble hver gang brutalt skjøvet tilbake.

En av ungene gikk løs på meg. Brøt meg i bakken og gnidde jord og grus inn i håret og ansiktet mitt.

Jeg hørte ikke at læreren blåste i fløyta, at en ny time skulle starte. Merket bare at det plutselig ble folketomt rundt meg.

Fort kom jeg meg på beina og begynte å løpe. Sprang alt jeg orket, som om det gjaldt livet, som om jeg måtte løpe fra et farlig dyr jeg hadde i hælene. Jeg var helt sanseløs og tenkte ikke lenger.

Mitt helvete på jord hadde startet.

Webmaster: Pellementmakern. Oppdatert 16. desember 2008