Lebensborn

Store norske leksikon har følgende om -

Lebensborn (ty. 'livskilde'), organisasjon grunnlagt av Heinrich Himmler 1935 for å understøtte barnerikeligheten i SS og ha omsorg for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Lebensborn drev bl.a. fødehjem hvor omkring 11 000 barn kom til verden. Det var meningen at barna skulle komme i varig tysk pleie eller adopsjon.
Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessig verdifulle barn» fra tyskokkuperte områder, og våren s.å. ble det opprettet en egen avdeling av Lebensborn i Oslo.

I Norge ble det opprettet fødehjem bl.a. på Dr. Holms Hotell på Geilo, Høsbjør Hotel i Brumunddal, Klekken turisthotell og barnehjem på Godthaap i Bærum, Stalheim Turisthotell og Moldegaard ved Bergen. Ca. 8000 *) ble født på disse hjemmene og ca. 250 barn ble satt bort til pleiefamilier i Tyskland (de fleste ble sporet opp etter krigen og sendt til Norge).
Litteratur:
Lilienthal, G.: Der "Lebensborn e.V.": ein Instrument nationalsozialistischer Rassenpolitik, überarbeitete Ausg., 1993
Olsen, K.: Krigens barn: de norske krigsbarna og deres mødre, 1998

*) Mange av de som er registrert i Lebensborn kan IKKE være født på lebensborn-hjem, men på vanlige sykehus og fødestuer, også mange hjemmefødsler, så tallet ca 8000 må være feil. I følge en rapport utarbeidet i 1995 av Can. philol. Ove Johnsen og EDB-ing Petter Moe var det totalt 8364 registrerte, hvorav 2018 i Nord-Norge hvor det IKKE var opprette noen Lebensborn-hjem. (red. anm.)
(WEB-red. er født på Lofoten fiskerisykehus, Kabelvåg og registrert i Narvik 22. mar 1945 og er tildelt nr 8330)

Store norske leksikon har følgende om -

Himmler, Heinrich, 1900-45, tysk nazistisk politiker. Landbruksutdannet; sluttet seg tidlig til nasjonalsosialismen og tilhørte SS fra opprettelsen 1925; fra 1929 dens riksfører. Etter maktovertagelsen 1933 fikk han viktige stillinger innen politiet og ble 1936 sjef for det tyske politiet. Den øverste organisator av jødeutryddelsen under krigen. Innenriksminister fra 1943, sjef for hjemmehæren fra 1944. Som leder av SS, SD og Gestapo ble han en av Tysklands mektigste menn; hans mål var et storgermansk imperium. I krigens siste fase fremsatte han et kapitulasjonstilbud til vestmaktene, men ikke til Sovjetunionen, og ble avvist. Begikk selvmord da han etter kapitulasjonen ble gjenkjent i en britisk fangeleir.

Det er blitt sagt og skrevet mye om Lebensborn - barn og om Lebensborn prosjektet. Mye er korrekt og sant. Annet er ren og skjer løgn.

Jeg vil her forsøke å gi min egen framstilling av tanken bak Lebensborn prosjektet, men også si litt om hvordan dette ble praktisert i de forskjellige land. Riktigheten kan jeg ikke garantere.

Den tyske grunntanken bak Lebensborn var å produsere det renrasete individ av arisk/germansk rase. Enkelte barn er nok og kommet til verden grunnet denne tanke, men det angår få barn, og selve grunntanken ble nok mest teori.
Dette gjelder så vel Tyskland, som andre land der Lebensborn fikk fotfeste.

Her i Norge er det nok få eller ingen av oss tyskerunger som kom til verden grunnet raseteorier. Nei, det er nok heller ekte kjærlighet eller sympati og forelskelse som la grunnlaget for vår ankomst hit til moder jord.

Dessuten var det i Norge en politisk avgjørelse, selv om den kom etter press fra tyske myndigheter, som tilsa at et hvert barn der en okkupasjonssoldat var far skulle gis et Lebensborn-nummer og innordnes Lebensborn-organisasjonen

Derfor har de aller fleste norske barn med tysk far, som ble født under krigen et slikt nummer. Det rinnes unntak. Noen få minoritetsgrupper av norske kvinner ble ikke godkjent av tyske myndigheter, og deres barn fikk da ikke nummer. Alle barn med okkupasjonssoldat som far, men som ble født etter krigsslutt har heller ikke Lebensborn-nummer.

Opprettelsen av Lebensborn organisasjonen ble til grunnet forskere og grunnet Heinrich Himlers drøm om "Übermench" - overmennesket - som i Himlers verden selvfølgelig tilhørte den arisk/germanske rase. Himler møtte her ikke motbør verken fra Hitler eller fra andre tyske ledere.

Det første Lebensborns-hjemmet, og etter hvert nok også det største var Steinhøring nær München. Her oppsto Lebensborn prosjektet i 1935. Hjemmet gikk under dekknavnet "Heim Hochland".

Etter som krigen gikk sin gang, ble stadig flere Lebensborn hjem åpnet. Antall hjem som var åpnet eller som var planlagt åpnet, var på slutten av krigen som følger: Tyskland (Stortyskland) 19, Norge 15, Belgia 2, Danmark 2, Frank-rike 2. Dessuten var det planlagt 2 hjem i Nederland, og 8 hjem i Polen. Himlers opprinnelige drøm var å skape en rase av germansk/arisk elite av herremennesker, eller "übermench" om du vil kalle dem det..

Norske kvinner og barn var unntaket. Himler så på oss nordmenn som direkte etterkommere av vikingene. Arisk/germanske og renrasede. Derfor ble okkupasjonsstyrkene i Norge oppfordret til å forsøke å gjøre flest mulig norske kvinner gravid. Til tross for dette, som mest var teori og tanker, så er nok de aller fleste av oss norske tyskerunger unnfanget i kjærlighetens navn og tanker. Dette gjelder nok også de fleste barn med Lebensborn-nummer i andre land. Organiseringen av Lebensborn var planlagt etter følgende modell:
1. Opptak i Lebensborn-hjem.
2. Arbeid og personalavdeling.
3. Økonomi, ledelse og rettslig avdeling.
4. Helse, adopsjon og folkeregister

Heinrich Himmler’s drøm var å befolke det nye tyske storriket med dette herrefolket av arisk/germansk rase, for å fylle opp det tomrom som ville oppstå etter utførelsen av "Dødshjelp" og etter utførelsen av " Den endelige løsning" Det var store grupper av mennesker som ble forsøkt tilintetgjort av nazismen og av SS. Spesielt var jøder, sigøynere og mentalt syke mennesker ofre for "den endelige løsning".

En annen befaling fra Himler er nok mindre kjent. I de okkuperte land som Polen, Frankrike og Jugoslavia fikk tyske soldater ordre om å ta et hvert barn med arisk utseende, dvs. blonde og blåøyde barn, og bringe de til Lebensborn for "fortyskning".
Disse barn fikk et tysk navn. De ble straffet hvis det ikke snakket tysk, og de ble inndelt i forskjellige klasser etter hvor arisk verdifulle de ble ansett for å være etter vitenskapelige tabeller utarbeidet for Lebensborn. Et av de viktigste kriterier var å måle hjernevolumet, for å beregne intelligens og rase.

Legen Gregor Ebner var ansvarlig for "fortyskningen" av bortførte barn under nazistyret. Samme mann var også ansvarlig for mordene " tilintetgjørelsen, eller den endelige løsning" på tilbakestående eller handikappede barn. Selv døde han i 1974.

Ved barnehjemmet i Steinhöring nær München oppsto prosjektet Lebensborn i 1935.
Ved barnehjemmet i Steinhöring nær München endte prosjektet Lebensborn i 1945.

Før de allierte styrker kom, brant de ansatte ved Lebensborn-hjem i Tyskland de fleste papirer. Det var ikke lenger mulig å fastslå identiteten på de fleste barn.
Fortsatt søker mange Lebensborn-barn etter sin biologiske identitet.

I Norge derimot ble de tyske Lebensborn-arkivene tatt godt vare på (en del forsvant likevel i en brann i Lebensborns lokaler i Oslo og noen er rett og slett rotet bort av myndighetene (REDs anm.)). Selv om det tok ganske mange år, før vi tyskerunger fikk rett til å se våre papirer, så har disse gamle Lebensborn-arkivene vært til stor hjelp for mange under deres søken etter biologisk identitet.

Det ble født ca. 8 000 barn under Lebensborn i Tyskland, etter tyske opplysninger.
Det ble født ca. 12 000 barn under Lebensborn i Norge, etter tyske opplysninger.
Hvor mange som ble født under Lebensborn i andre land vet jeg dessverre ikke.

I Tyskland har all tale om Lebensborn og Lebensborn barn vært nærmest tabu. Grunnen er muligens at de fleste papirer er borte, slik at det blir vanskelig å finne ut om sin biologiske herkomst. Mange, både 1. og 2. generasjons Lebensborn barn, leter i disse dager etter sin identitet. Noen har klart å finne fram til tross for manglende hjelp. Myndighetene kunne ikke, og ville ikke hjelpe. Da var det lettere å legge lokk over prosjektet, og å forsøke å tie det i hjel.

Dette kan og være noe av årsaken til den skamfølelse mange viser, etter å ha forstått at de vokste opp innen Lebensborn-prosjektet. En grunnløs skamfølelse. De var barn.

I Norge var derimot Lebensborn arkivene en hjelp for oss, når vi forsøkte å finne familie.

Skammen var stor også her i Norge, men var forskjellig fra Tyskland. I Norge ble det en skam å ha en okkupasjonssoldat som far. Vi ble regnet som fiendens barn. Vi ble regnet som farlige for nasjonen Norge selv om vi var små, og enkelte fortsatt brukte smokk og bleier. Men så lenge det var krig i Norge, hadde vi det like bra eller bedre enn mange andre barn. Vårt helvete begynte da freden brøt løs. Vi er barn av krigen, men vi er fredens ofre.

Et paradoks blir det når vi ser at framtredende norske forskere, leger og vitenskapsmenn betegnet oss som mentalt defekte individer. Vi ble også betegnet som sinnssyke og tilbakestående. Ja, vi ble sammenlignet med rotter. Disse mennesker som ga oss disse betegnelser, tok seg aldri tid til å undersøke oss. Disse mennesker hadde for det meste og vært i arbeid gjennom krigstiden her i landet. Hvem hadde de arbeidet for? Tyske myndigheter kanskje?

Tyske myndigheter så på oss som verdigfulle små mennesker. Som direkte etterkommere etter vikingene. Over natten, men med norske myndigheter å forholde seg til var vi blitt verdiløse, farlige, tilbakestående og sinnssyke med mange mentale defekter. Vi ble sammenlignet med rotter. Men verken tyske eller norske myndigheter tok seg tid til å undersøke oss

Kanskje vi bare var vanlige, uskyldige små barn på vei ut i livet. Det utrolige er at disse fremtredende forskere og leger som hadde en sterk mening om oss, både på tysk og norsk side var godt utdannede mennesker, som burde vite bedre.

Norske Lebensborn-barn er alle som ble født i krigstid med en okkupasjonssoldat.
Tyske Lebensborn-barn er de som vokste opp i tyske Lebensborn-hjem.

Men livet har vært vanskelig for både norske og tyske Lebensborn-barn. I Tyskland på grunn av skam og fortielse. I Norge på grunn av hat, misshandel, vold og tortur, overgrep feilplasseringer og skam. Vi er mange, i dag voksne mennesker men den gang små, som har måtte betale dyrt for Heinrich Himmler’s drøm, men i Norge er vi ofre i fredstid.

Dette var litt om Lebensborn-organisasjonen og litt om konsekvensene. Her som ellers kan nok meningene være forskjellig, og saken kan ha mange flere sider.

Webmaster: Pellementmakern. Updated 18. juni 2009