Rapport fra årsmøtet i Lebensspuren e.V.
Werningerode 7. og 8. nov. 2008

Opptakten til dette årsmøtet var ikke det aller beste. Foreningen i Tyskland var i alvorlig krise. Den var på randen av oppløsning grunnet interne stridigheter om ledelse og veivalg. En fraksjon bestående av 5 personer, som også var medlemmer i styret inkludert 2 midlertidige bisittere (rådgivere), truet foreningens eksistens. Vår forening ville gjerne bidra med at dette ikke skjedde, og meldte vår ankomst til årsmøte i god tid. Vi fikk da beskjed om at dette ikke var aktuelt med besøk av "gjester" denne gangen. Møtet var kun for medlemmer. Men dersom vi ble medlemmer kunne vi gjerne delta. Da meldte 6 av våre medlemmer seg inn i den tyske foreningen, og dermed var det klart for deltakelse, og reisen ble planlagt og bestilt og våre 2 utsendinger. Av taktiske og praktiske årsaker valgte vi å ankomme onsdagskveld. Torsdagen benyttet vi til møter med foreningens forretningsfører og andre medlemmer for å diskutere strategi og gjennomføring av årsmøtet. Det var helt klart at det ville bli et enten eller på årsmøtet når det gjaldt foreningens videre fremtid.

Fredag 7. Nov. kl. 1500 ønsket foretningsfører Mathias Meissner velkommen til ca. 50 personer. Flere hadde også med seg fullmakt fra andre medlemmer. Første punkt på dagsorden var godkjennelse av innkallelse og sakslisten. Allerede her begynte "stridighetene". Det første som ble tatt opp var om medlemskapet til oss norske kunne godkjennes. Fraksjonen av "utbryterne" kom med blant annet at vi ikke kunne være medlemmer, da vi ikke var tyske. I vedtektene til foreningen står det intet om krav til nasjonalitet. Dette argumentet for å nekte oss medlemskap skapte stor harme blant delegatene. Der var bl.a. flere medlemmer som hadde beholdt sitt norske statsborgerskap, samt noen med andre statsborgskap som Holland og Østerrike. Debatten varte i nesten 2 timer om dette ene punktet. Det ble da bestemt at alle de nye "utenlandske" medlemmer skulle personlig presentere seg ovenfor forsamlingen og gi en redegjørelse for hvorfor de ville være medlemmer i den tyske foreningen. Etter denne runden med presentasjoner, skulle det stemmes om gyldigheten av vårt medlemskap. Med overveldende flertall ble dette godkjent. Det var tydelig at delegatene hadde forstått hvor viktig det var å få inn i foreningen medlemmer som aktiv ville støtte deres arbeid med å sikre foreningen fortsatt drift, og ikke splittelse. Deretter forløp hele gjennomføringen av årsmøtet uten problemer, bortsett fra valg av nytt styre. En ung mann fra Berlin stilte seg til valg som leder og fikk stort flertall for dette. Ved valg av kasserer/økonomiansvarlig stoppet det litt opp. Forretningsfører foreslo da en av de medlemmene fra Norge til denne jobben, Thorleif Blatt. Han ble valgt med stort flertall. Deretter løsnet det i salen, og resten av plassene i styret gikk greit unna.

Lørdagen fortsatte årsmøtet, og nå i en lettere tone. Foreningens eksistens var reddet, og i all beskjedenhet: Vi hadde mye av fortjeneste for dette. Nå er veien åpen for et bredere samarbeid både med den tyske foreningen og arbeidet med opprettelsen av den europeiske paraplyorganisasjonen av Lebensbornforeninger. Årsmøtet å avsluttet med festmiddag i Kartoffelhaus med deltagelse og forbrødring fra begge "fraksjoner".

Avskjeden på søndag med alle våre gamle og nye venner foregikk i en varm og tillitsfull tone. Vi ser frem til det videre samarbeid med Lebensspuren e. V.